Offentlig sektor står i en situasjon som er både krevende og uunngåelig. Presset øker. Kommuner og statlige virksomheter skal levere bedre tjenester, jobbe mer effektivt og håndtere strammere ressurser. Samtidig har kunstig intelligens gått fra å være noe man utforsker, til noe man forventes å ta i bruk.
Utfordringen er at dette skjer parallelt med at regelverket fortsatt er i utvikling. AI Act (KI Forordningen) er på vei inn. KI-loven skulle etter planen lanseres høsten 2026. Felles for dem er at de stiller strengere krav til ansvar, transparens og kontroll i digitale tjenester som bruker KI.
Likevel er ikke dette ferdige rammer man kan lene seg på i praksis. Inkorporering i norsk rett tar tid, tolkningene utvikles løpende, og konsekvensene er fortsatt i bevegelse. For virksomheter og det kommunale betyr det én ting. De må forholde seg til krav som ikke er fullt ut konkretisert. Det kan være fristende å vente. Unngå å ta i bruk disse tjenestene som skal hjelpe med å håndtere disse arbeidsmengdene kombinert med mangel på ressurser. Vente på tydeligere føringer, mer modne løsninger eller bedre avklarte risikobilder. Men det er ikke et reelt alternativ. KI utvikler seg for raskt og gevinstene er allerede tydelige. Teknologien kan frigjøre tid, effektivisere arbeidsprosesser og bidra til bedre tjenester. Å ikke ta den i bruk er også et valg, men med en tydelig risiko for å havne bakpå.
Samtidig er det åpenbart at dette ikke kan gjøres ukritisk. Offentlig sektor forvalter tillit og det stilles mange krav til teknologien som skal tas i bruk. Det holder ikke at teknologien skal ta hensyn til sikkerhetsprinsipper eller ha “nytte” verdi. Det holder ikke at noe fungerer. Man må kunne forstå, lære og ikke minst kunne kontrollere teknologien som skal bli brukt.
Dette skaper en situasjon der mange virksomheter må utrede, risikovurdere og implementere samtidig. Det finnes ingen fasit, og ingen ferdig oppskrift. Beslutninger må tas underveis, basert på et kunnskapsgrunnlag som hele tiden endrer seg. Litt som å måtte fly et fly mens det blir bygget.
Samtidig ser vi at kravene til kontroll har blitt skjerpet betydelig. Der man tidligere kunne støtte seg på leverandørers vurderinger, forventes det nå i større grad at virksomheten selv forstår hva som tas i bruk. Hvordan fungerer løsningen i praksis, hva skjer med dataene og hvilken risiko introduseres? Dette er spørsmål som i økende grad må besvares internt. Dette er landskapet offentlig sektor nå opererer i. De må fremover, men de må gjøre det kontrollert. De må ta i bruk KI, samtidig som de bygger kompetanse, etablerer gode vurderingsprosesser og sikrer nødvendig oversikt.
For oss i Best of Breed er dette kjernen av det vi jobber med. Vår rolle er å gjøre det mulig å ta i bruk KI uten å miste kontrollen. Det betyr ikke bare å levere teknologi, men å bidra til at løsningene er forståelige, etterprøvbare og tilpasset kravene offentlig sektor faktisk står i. Vi jobber tett med kundene våre for å strukturere hvordan KI tas i bruk, hvordan risiko vurderes, og hvordan man bygger den nødvendige kompetansen underveis.
Behovet for KI forsvinner ikke. Regelverket kommer, men det kommer ikke til å fjerne behovet for gode vurderinger. Spørsmålet er derfor ikke om man skal ta i bruk teknologien, men hvordan man gjør det på en måte som er forsvarlig.